Anekdotiske brukerhistorier

Stikkord

Bioflow, Kosttilskudd, Kyäni, Lotteriloven, Markedsføring, Tahitian Noni, Xocai

Det er en kjent sak at mange selgere av helsekost, kosttilskudd, magnetarmbånd, rensekurer eller lignende i mangel av vitenskapelig dokumentasjon tar i bruk anekdotiske brukerhistorier i sin markedsføring.

Det er forskjellige regler som sier noe om hvordan markedsføring av næringsmidler som ikke er klassifisert som medisiner, deriblant Legemiddelloven, Forskrift om kosttilskudd og Markedsføringsloven.

Legemidler

Legemiddellovens § 20 sier følgende [1]:
Det er forbudt i reklame eller lignende, ved tekst eller bilder, direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at stoff, droge eller preparat som ikke er legemiddel anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr.

§ 21 presiserer ytterligere:
I reklame må det ikke ved tekst eller bilder eller på annen måte, direkte eller indirekte gis uriktige, misvisende eller villedende opplysninger om en vares medisinske virkning eller egenskaper.

Kosttilskudd

I Forskrift om kosttilskudd fremkommer følgende formulering i § 6 [2]:
Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring av kosttilskudd å påstå eller gi inntrykk av at et balansert og variert kosthold generelt ikke gir tilstrekkelig tilførsel av vitaminer og mineraler.
Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring å påstå eller gi inntrykk av at et kosttilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomsymptomer eller smerter.

Det interessante ved disse formuleringene er at lovverket ikke bare regulerer det som kan kokes ned til konkrete påstander, de forbyr også misvisende opplysninger og å gi inntrykk av forebyggende eller helbredende effekt.

I henhold til Syse-rapporten er det eksempelvis lov å påstå at et kosttilskudd er sunt, styrker immunforsvaret eller er bakteriehemmende.[3] Men det faktum at markedsføringen passerer Syse-rapportens nåløye betyr ikke nødvendigvis at den er lovlig, all den tid Markedsføringsloven ligger som enda et filter i bunn. Dette presiseres i § 3 [4]:
Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.

Det er altså slik at dersom et produkt markedsføres med påstander om at det styrker immunforsvaret, har annonsøren plikt til å dokumentere dette. Når det er nokså umulig for de fleste, vil påstanden heller ikke være lovlig å benytte i markedsføringen. Det nye EU-direktivet byr på en ytterligere innskjerpelse av Syse-rapporten, og dette vil gjøre det enda enklere å skille lovlige helsepåstander fra de ulovlige. Der er det for eksempel ikke lenger tillatt å påstå at et næringsmiddel styrker immunforsvaret.

Utbredt bruk

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på slike brukerhistorier, også historier som innebærer at vanlige medisiner er byttet ut til fordel for helsekost.

Xocai helsesjokolade [5]:
Det som hjalp meg, var at effekten av epikatekin i helsesjokoladen resulterte i at muskelcellene rundt blodårene ble stimulert, noe som igjen medførte at jeg fikk bedre blodsirkulasjon både til hjerte og lunger. … Følelsene i føttene er tilbake og jeg er også nå varm i føttene noe jeg ikke kan erindre og å ha vært noen gang, før jeg spiste Helse sjokolade. … Først kom overskuddet, bedre negler, humøret steg, og plutselig begynte psoriasissen å gro. Jeg er overveldet over hva helse sjokoladen har gjort for min del. … Jeg kuttet ut tablettene etter 14 dager med Helse Sjokolade.

Kyäni juice [6]:
Etter bare 2 ukers bruk la jeg merke Kyani produkter, at jeg ikke lenger har smerter i ryggraden, pluss mye mer mer energi. Innen et par måneder Kyani Health Triangle, jeg har ingen ryggsmerter og jeg føler meg bedre enn noen gang. … Jeg hadde problemer med bena, skuldrene og nedre ryggsmerter. Etter ti måneders bruk av produktet, Jeg har ikke lenger disse problemene, og min smerte forsvant.

Tahitian Noni juice [7]:
Fire uker etter at hun begynte å drikke Noni-juice, forsvant den ”vanlige” hodepinen. Etter å ha drukket Noni-juice i over et år har hun hatt tre migreneanfall. Det har vært i forbindelse med reiser hvor hun ikke drakk Noni.

Bioflow magneter [8]:
Bjørn Amdahl (64) har slitt med Parkinson i 15 år og har hatt store smerter i kroppen. Selv om plagene fortsetter, forsvant smertene etter at han begynte med Bioflow

Er slike brukerhistorier lovlige?

Vi kan prøve disse brukerhistoriene opp mot de tre lovene:
- Gir disse brukerhistoriene misvisende opplysninger om medisinske effekter?
- Gir de inntrykk av at bruk av produktene kan forebygge eller helbrede sykdommer?
- Ligger dokumentasjon på annonsørens hånd?

Det finnes mange kreative måter å omgå lovverket på, og personene som har fremsatt disse påstandene vil nok mene at de ikke bryter noen av disse lovene. Det kan derfor benyttes et mer lettfattelig spørsmål:
Finnes det noen som helst tvil om at de som markedsfører disse produktene ønsker at mottakerne av markedsføringen skal tro at deres produkter innehar egenskaper som kan forebygge eller helbrede sykdommer (men som ikke kan dokumenteres)?

På amerikanske selskapers nettsteder er slike brukerhistorier i noen tilfeller markert med en beskjed om at dette er personer som frivillig har tatt kontakt med selskapet for å fortelle om sine opplevelser ved bruk av deres produkt. En mulig forklaring på dette kan være at selskapet ønsker at brukerhistoriene ikke skal kunne regnes som offisiell markedsføring, men det er usannsynlig at dette er tilstrekkelig til å gå klar av Markedsføringsloven i Norge.

Lønnsomt å bryte loven

Hva videre er interessant å se nærmere på er hvilken rettspraksis som finnes på dette feltet og hvilken tradisjon og slagkraft norske myndigheter har til å slå ned på ulovlig markedsføring der slike brukerhistorier benyttes. Mattilsynet og Statens Legemiddelverk virker å være godt oppdaterte på situasjonen i markedet når det gjelder ulovlige helsepåstander i kosttilskudd. [9]:
Det ble funnet mengder av små og store feil i merking, og halvparten av midlene blir markedsført ulovlig med medisinske påstander.

Syse-rapporten går helt ned på enkeltpåstander og bestemmer lovligheten av dem, og til sammenligning med f.eks. Lotteritilsynets forvaltning av Lotterilovens pyramideforbud har Mattilsynet et mer effektivt og presist regelverk å forholde seg til. Det er derimot sørgelig å se hvor vingeklippet norske myndigheter er når det gjelder juridiske virkemidler. Hvis vi tar for oss Hønefoss-selskapet Trollkost AS, så fikk de i 2007 for første gang refs fra Mattilsynet med pålegg om å endre sin markedsføring.[10] I 2010 gikk Forbrukerombudet ut og advarte mot selskapet.[11] Problemet er at selskapet lanserer stadig nye produkter, og når det kommer et pålegg om stans av villedende markedsføring, stopper de bare salg av produkter og lanserer et nytt. Til tross for at dette selskapet er “stamkunde” både hos Mattilsynet og Forbrukerombudet har de ennå ikke blitt bøtelagt, og med en årlig omsetning på rundt 10 millioner er dette god butikk. Setter man det på spissen kan man altså konkludere med at man blir hardere straffet for å parkere feil enn av å tjene 50 millioner på å drive helsekost-svindel.

About these ads